Forfall og restaurering
Nidarosdomen ble pÄbegynt i Är 1070 og sto ferdig i all sin prakt rundt Är 1320.
Katedralen Ăždelagt av brann
I 1537 ble den Lutherske reformasjonen gjennomfĂžrt i Norge. Dette fikk store konsekvenser for den norske kirkeorganisasjonen og for Nidarosdomen. Inntektene fra erkebispedĂžmmet og pilegrimstrafikken opphĂžrte. Nidarosdomen var ikke lenger sentrum i en stor kirkeprovins, men ble i stedet sognekirke for halve Trondheim.
I 1531 ble kirka rammet av en katastrofal brann. PÄ grunn av reformasjonsstridighetene og kirkas svekkede Þkonomi etter reformasjonen ble kun deler av den storslÄtte katedralen gjenoppbygd. Skipet ble stÄende som en taklÞs ruin, og forfallet ble forverret av to nye branner pÄ begynnelsen av 1700-tallet.
Ăkende nasjonal bevissthet
Med en Þkende nasjonal bevissthet pÄ begynnelsen av 1800-tallet, vokste ogsÄ kravet om at Nidarosdomen mÄtte restaureres. Den ble et symbol pÄ en storslagen fortid som skulle gjenskapes. Grunnloven av 1814 gjorde Nidarosdomen til kroningskirke, og kroningen av Kong Carl Johan i 1818 tydeliggjorde hvilken elendig tilstand nasjonalhelligdommen var i.
I 1868 bevilget Stortinget midler til restaurering, og Äret etter startet arbeidet. Opprinnelig var planen Ä restaurere de Þstlige delene av kirka som fremdeles var i bruk. Under arbeidet fant man tilstrekkelig materiale fra det opprinnelige skipet gjenbrukt i gamle stÞttemurer, slik at man kunne rekonstruere denne delen av kirka ogsÄ.
Gjenreisingen starter
Det ble etablert ei bygghytte, og pÄ starten av 1900-tallet jobbet rundt 100 hÄndverkere ved Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider. I 1969 feiret de hundre Är med restaurering med Ä erklÊre gjenoppbyggingen av Nidarosdomen som fullfÞrt. Bygghytta eksisterer fremdeles, og hÄndverkerne utfÞrer kontinuerlig restaureringsoppgaver pÄ Nidarosdomen etter tradisjonelle hÄndverksmetoder.
