Anne Isabel var med i MenighetsrÄdet i 14 Är. Mange spurte henne hvorfor?

– Ja, jeg har jo ikke slitt ned kirkebenkene, smiler Anne Isabel Udbye. I 2019 ga hun seg etter 14 Ă„r i MenighetsrĂ„det for Nidaros Domkirke og VĂ„r Frue menighet.

Året var 2001. Anne Isabel Udbye ringte til MenighetsrĂ„det for Nidaros Domkirke og VĂ„r Frue menighet. Hun meldte seg selv til Ă„ stĂ„ pĂ„ valglisten over medlemmer til rĂ„det. SĂ„ mange Ăžnsket henne inn i MenighetsrĂ„det at de kumulerte henne opp fra nederste plass pĂ„ valglisten. Dermed ble hun stemt inn i. Der har trivdes hun sĂ„ godt at hun fĂžrst etter 14 Ă„r «sa fra seg» plassen.

– Da jeg hĂžrte det skulle vĂŠre valg til MenighetsrĂ„det, synes jeg det virket interessant. Selv om jeg ikke har vĂŠrt noen aktiv kirkegjenger, bortsett fra dĂ„p, konfirmasjon, dĂ„p, bryllup, har jeg alltid vĂŠrt interessert i kirka. Samtidig bor jeg jo i Midtbyen, like ved Nidarosdomen, sier Udbye.

– Viktig med mangfold

MenighetsrÄdet tar i de fleste saker avgjÞrelser pÄ vegne av menigheten. I lÞpet av Udbyes tid i MenighetsrÄdet har hun blant annet vÊrt med pÄ prosessen i forkant av skillet mellom kirke og stat, samt sammenslÄingen av Nidaros domkirke og VÄr Frue menighet.

– For Ă„ vĂŠre med Ă„ pĂ„virke kirka, mĂ„ du vĂŠre med pĂ„ «innsida». Ikke minst er det viktig at det er et mangfold i MenighetsrĂ„det. Jeg synes det er viktigere enn noensinne. Vi mĂ„ speile samfunnet, og vĂŠre med pĂ„ Ă„ bestemme hvem som skal bruke kirka og hvem kirka er til for. Da mĂ„ vi ha «vanlige» folk i MenighetsrĂ„det, slik at ogsĂ„ deres stemme hĂžres. Det er jo folket som eier kirka. Blir det for «konservativt», kan det fort bli snevert hva man «putter inn» i kirka, mener Udbye.

Hun har trivdes veldig godt med Ä sitte i MenighetsrÄdet. Ikke minst har hun opplevd diskusjonene som inspirerende og interessante.

– Hvordan fĂžler du at har fĂ„tt bidratt?

– Jeg synes jeg har fĂ„tt stille spĂžrsmĂ„l, og bidratt til Ă„ belyse saker kanskje fra en litt annen vinkel. Kanskje jeg har vĂŠrt litt rebell, smiler hun.

– Er det ikke bare lange, traurige mĂžter altsĂ„?

– Nei, jeg synes det har vĂŠrt interessante saker. Ikke minst det Ă„ fĂ„ fĂžlge med pĂ„ hva som skjer i Nidarosdomen. Den er jo en veldig spesiell kirke, selve nasjonalhelligdommen. Mange sĂžker hit, fĂžler at domkirka er deres kirke, selv om de ikke bor her. De skal vi ogsĂ„ ta vare pĂ„, ikke bare pĂ„ oss fĂ„ som bor i Midtbyen og som sokner hit. Som medlem i MenighetsrĂ„det kan du for eksempel vĂŠre med Ă„ forme hvem du vil vil at kirka skal legge rett til aktiviteter for. Det er jo MenighetsrĂ„det som bestemmer hvordan pengene skal brukes. Hva man vil engasjere seg i, velger man litt selv, peker hun pĂ„.

Anna Isabell Udbye

Årene i MenighetsrĂ„det var berikende, synes Anna Isabell Udbye.

En i mengden

Hun synes at noe av det som er spesielt fint med Nidarosdomen er at man kan gÄ inn der og vÊre en i mengden, sette seg pÄ bakerste rad om du vil.

Udbye synes det er viktig Ä bruke kirkebyggene, ikke minst i en tid hvor det ikke er en «selvfÞlge» at folk gÄr i kirka.

– Kulturhistorisk er vi en kristen nasjon. Kirka har en viktig symbolverdi, og den er viktig for folk. Nordmenn er litt redde for Ă„ si at de er kristne. Jeg mener vi mĂ„ snakke litt mer om kristendommen vĂ„r.

FÞr hun ble valgt inn i MenighetsrÄdet hadde hun ikke tenkt over troen sin siden ungdomsskolen. Som tenÄring konkluderte hun med at hun ikke trodde pÄ Gud.

– Da jeg ble med i MenighetsrĂ„det, begynte jeg Ă„ tenke mer over hva det er jeg tror pĂ„. NĂ„ vil jeg si at jeg er undrende. Hver enkelt har sin tro. Jeg tror pĂ„ Gud pĂ„ min mĂ„te, sier Udbye.

Jeg fÞler at troen min er veldig privat, og fÞler mest behov for Ä gÄ i kirken nÄr jeg er lei meg, forteller Udbye.

– Det er viktig Ă„ bli med hvis du har lyst. Valgkomiteen plukker jo som regel ut blant dem de kjenner til fra fĂžr. GĂ„r de samme folkene igjen, kan det fort bli «kjedelig». Mye tid tar det heller ikke, sier Udbye som selv utenfor mĂžtene har bidratt ved kirkekaffe og ulike arrangementer, som for eksempel Hellige tre kongers-fest.

For fremtiden tror hun veien for kirken er Ä tenke enda mer nytt, for Ä fÄ enda flere til Ä engasjere seg det som skjer i kirkene.

– Kirka kan ikke kun vĂŠre for «de spesielt interesserte». Se til USA for eksempel. Der inviteres gjerne folk til Ă„ diskutere dagens tekst fĂžr gudstjenesten. Tekstene mĂ„ oppleves relevante for folk. Du kan godt vĂŠre med Ă„ diskutere dagens tekst om du ikke definerer seg som kristen, mener Udbye.

Hun oppfordrer folk til Ä engasjere seg i MenighetsrÄdet, gjerne helt «vanlige» folk som kanskje ikke gÄr i kirka hver sÞndag.

– De som allerede gĂ„r i kirka, vil alltid sĂžke seg dit. Det er flott at ogsĂ„ folk som ser kirkelivet litt utenfra ogsĂ„ bidrar i MenighetsrĂ„det, mener Anne Isabel Udbye.

Av: Karina Lein, kommunikasjonsrÄdgiver, Nidaros domkirkes sokn