Steinhuggermerker
Tusenvis av spor
De eldste bestÄende delene av Nidarosdomen er fra midten av 1100-tallet. Her finnes det en rekke spor etter hÄndverkerne som bygde katedralen for nesten 900 Är siden.
Det er funnet mer enn 8 000 steinhuggermerker inne i - og utenfor Nidarosdomen. Hele 2519 steinhuggermerker er registrert i sÞndre og nordre tverrskip. Dette er et materiale som kan gi kunnskap om bÄde steinhuggerne og bygghytta pÄ 1100-tallet. Bevaringsforholdene varierer, noe som gjÞr at det varierer hvor mye kunnskap steinhuggermerkene kan gi.
Innvendig pÄ bakkeplan (arkadenivÄ) er det veldig gode bevaringsforhold, slik at der kan man fÄ veldig detaljert kunnskap om steinhuggerne og bygghytta.
Steinhuggermerker
Et steinhuggermerke var steinhuggerens personlige signatur. Steinhuggermerkene hadde en praktisk funksjon, for steinhuggerne merket arbeidene sine nÄr de hadde akkordbetaling slik at arbeidsformannen kunne holde oversikt over hvem som hadde hugd de ulike steinene.
PĂ„ sporet av 5-gjengen
Vi vet at det var mange steinhuggere som jobbet med byggingen av Nidarosdomen. Det er funnet spor etter 51 stykker i nedre deler av tverrskipet (arkadenivÄ) og 61 stykker i etasjen over (triforienivÄ).
En stor andel av steinhuggerne fra arkadenivÄ fortsetter opp pÄ triforienivÄ, noe som viser at steinhuggerne arbeidet over en lengre periode og at det ikke var opphold i arbeidene. Det er tydelig at en gruppe steinhuggere bare hugde firkantet bygningsstein (kvaderstein), mens en annen gruppe hugde bÄde kvaderstein og mer tilhugd stein som ogsÄ kunne ha dekor.
Mer avansert stein som kapitel ser ut til Ä ha vÊrt en spesialisert arbeidsoppgave som bare to steinhuggere utfÞrte. Innvendig pÄ arkadenivÄ har det aller meste av steinen blitt hugd av et lite arbeidslag pÄ fem steinhuggere som blir omtalt som 5-gjengen. PÄ arkadenivÄ innvendig i tverrskipet er det overraskende gode bevaringsforhold flere steder, slik at der kan man studere arbeidet til femgjengen i detalj.
Steinhuggermerker
Steinhuggermerkene hadde en praktisk funksjon, for steinhuggerne merket arbeidene sine nÄr de hadde akkordbetaling slik at arbeidsformannen kunne holde oversikt over de ulike steinene.
I Nidarosdomen ble systemet med steinhuggermerker brukt i alle bygningsdelene og gjennom hele hovedbyggeperioden, altsÄ fra en gang pÄ fÞrste halvdel 1100-tallet til pÄ begynnelsen av 1300-tallet, samt ved restaurering i seinmiddelalderen pÄ bÄde 1300-og 1500-tallet. Totalt har det blitt registrert i overkant av 8000 steinhuggermerker i Nidarosdomen.
Eksempel pÄ steinhuggermerke
Her ser vi bÄde steinhuggermerker og merker etter bruk av passer, som steinhuggeren har brukt for Ä lage hjelpelinjer for Ä hugge etter.
Registrering av steinhuggermerker
Steinhuggermerkerne har blitt registrert og dokumentert tidligere. Dette arbeidet ble publisert av Dorothea Fischer i 1965. For nesten tyve Är siden ble det oppdaget at det var store mangler med tidligere registreringer, og derfor ble det besluttet at steinhuggermerkene i Nidarosdmen skulle registreres og dokumenteres pÄ nytt. NÄ er steinhuggermerkene i tverrskipet registrert og dokumentert pÄ nytt, og det har ogsÄ blitt forsket pÄ dette materialet. Henvisning til rapporten?
Bli med Kjersti pÄ omvisning
Under festivalen Sommer i BorggÄrden, som arrangeres i ErkebispegÄrden 11. - 20. juli, kan du bli med Kjersti pÄ omvisning i Nidarosdomen - pÄ jakt etter spor fra middelalderens steinhuggere.